Kontroll og sykdom...

I går var Oskar nøyaktig 3 mnd gammel, og idag var vi på 3mnd kontroll. Han har vokst masse, og veide nå 7675g (4860g ved fødsel). Han har dessuten blitt hele 66cm lang! Stor og god gutt. Han fikk også sine to første vaksiner i dag. Når helsesøsteren satt dem skvatt han til før han gråt litt. Men tøff som han er roet han seg med litt kos fra mamma mens han suttet på smokken sin...:)

Ellers har vi hatt spysyken på besøk her de siste dagene. Mathea har kastet opp i 3 dager nå og hun er bare en skygge av seg selv. Har ligget på sofaen i to hele dager og i går kveld var det så ille at hun ikke engang orket å prate.... Heldigvis har hun fått i seg litt mat idag og på den måten fått tilbake litt energi. Godt å se at hun begynner å bli seg selv igjen. Nå håper vi bare på en spy-fri dag i morgen skal at vi kan nyte helgen med friske barn!

.....og håpe at Oskar slipper unna både spysyke og bivirkninger av de to vaksinene han fikk idag...

Vi lærer stadig noe nytt!:)

I dag fikk Mathea sin første "ordentlige" sykkel og
gjett om hun var stolt! Hun cruiset bortover Gruas gater som om hun aldri har gjort annet!:) Det som gjenstår er å lære at det lønner seg å ha litt fart før en fartsdump, hvis ikke er det vanskelig å komme over... Det kan også være lurt å øve litt på bremse-teknikken...:)

Oskar har også lært seg nye ting i dag. For aller første gang grep han bevisst etter en leke vi holdt over han. Han sikta seg inn og tok skikkelig tak med begge nevene! Hva han skulle gjøre når han først fikk tak i leken visste han derimot ikke helt, men av erfaring tipper jeg at han snart lærer seg å putte leker av ymse slag inn i munnen. Namnam..:P

I kveld fikk Eivind og jeg oppleve en av de mest fantastiske tingene man får oppleve som mamma og pappa. Oskar lo for aller første gang! De var en nydelig, trillende latter som gikk rett inn i hjertet til oss stolte foreldre. En bedre lyd skal man lete lenge etter og jeg gleder meg til neste gan han velger å dele latteren sin med oss!:)

"Du kommer til å bli sur på meg..."

Det sa Eivind da jeg snakket med ham på telefonen tidligere idag.

Når noen (les; Eivind) sier noe slik til meg kan jeg jo ikke bli sur! Og selv om jeg egentlig blir rasende sinna, så kan jeg hvertfall ikke vise det for ham.

Akkurat nå har jeg det vel egentlig slik. Ganske irritert, men samtidig vet jeg at det ikke er noen vits. Hverken han eller jeg kommer noen vei med det. Uansett hadde det hjulpet å kunne klaga litt, om bare for å få ut litt frustrasjon. Men det kan jeg jo ikke, for han sa jo at jeg kom til å bli sur på han!

...men det er jeg altså ikke, hvertfall ikke som han vet om...


Hva han har gjort?!
Han stoppa ikke helt ved stoppskiltet...

På butikken uten penger...

Det er så utrolig typisk at kortet ligger i jakka man ikke har på seg når man stikker innom butikken for å handle noen småting! Her skjer det hvertfall rett som det er. I dag synes nok butikkdama litt synd på meg, for hun tilbød seg å legge ut for meg. Ikke kjenner jeg henne og ikke vet hun hvem jeg er. Men helt anonym kan man ikke være når man bor på bygda, for her blir man observert. Så de fleste vet uansett litt om alle. Jeg takker hvertfall pent nei til å låne penger av henne og lusket meg hjem igjen.

Brødet mitt ligger forøvrig og venter på meg i butikkens posthylle ettersom jeg selvsagt fikk det skåret opp. Nå må jeg bare samle nok mot til å gå ned med penger slik at jeg kan ta det med meg hjem igjen......

Ammetåka eller "bare" distrè...?

I mars en gang fikk jeg den geniale ideèn om at jeg skal bruke det neste året på litt studie. Skal uansett være hjemme med Oskar, så da er det greit å utnytte tiden. Valget falt på spesialpedagogikk 1 på høyskolen i Akershus, deltid.

Søknadspapirer ble sendt inn i god tid før 15. april, fristen for å søke på høyskoler ol. Jeg har ført opp alle skoledager og fundert på hvem som kan være barnevakt de to torsdagene vi har undervisning. Har også tenkt litt på pensum og begynt å glede meg til å gå litt skole igjen. Dette måtte jo bare bli bra!

I dag var jeg tilfeldigvis innom nettsiden til skolen for å kikke litt. Der ser jeg for aller første gang det som står med store bokstaver; SØKNADSFRISK 1.MARS

Hva jeg nå skal bruke det neste året på er usikkert, men må vel finne på noe annet gøy... Alle tips mottas med takk!:)

Løsrivelse

Mathea begynner å bli stor jente nå. I dag var hun ute på feltet med to venninner fra barnehagen uten at vi, eller noen andre voksne, var med. Jeg holdt på å gå på veggen, så stressa var jeg! Det kjører biler rundt og det finnes mennesker med onde hensikter. Alt som kunne skjer sto pluttselig veldig klart for meg. Verden er ikke et trygt sted for ei lita jente!

Eivind var selvsagt helt rolig og ga meg klar beskjed om at hun bare har godt av å utforske verden. Vi bor jo tross alt på verdens minste sted, så vi må la henne få prøve seg. Det er visst slik hun lærer mener han. Nå er jo Mathea ei flink og pliktoppfyllende jente, men hun er jo fremdeles veslejenta mi. Derfor er det litt vanskelig å slippe henne ut på egenhånd...

Stressa som jeg var forelo Eivind at jeg kunne ta med meg Oskar ut på en liten trilletur, slik at vi kunne ha litt oversikt over dem. Han måtte selvsagt bli igjen hjemme, for hun kunne jo ikke komme hjem til tomt hus.

Lykkelig over å skulle finne igjen jenta mi begynte jeg å gjøre meg klar. Mer rakk jeg ikke før jeg hørte barnestemmer utenfor og ei lykkelig og stolt Mathea sto på trappa. Hun fortalte at hun hadde vært ute og gått, helt alene med sine venninner! Men nå ville hun helst være hjemme...:)

Så idag har både Mathea og jeg lært at løsrivelse er en bra ting, men det holder med 5 minutter av gangen. For det var nemlig så lenge hun var på tur..:)

Lille raringen vår..:)

Her er noen bilder av lille raringen vår som begynner å bli stor gutt. 2mnd gammel er Oskar en fornøyd fyr som sover, spiser, skravler og smiler masse. Av aktiviteter er han glad i å ligge under babygymmen, bade i balja og kikke på seg selv i speilet. Veive med armer og bein er også kjempemoro!:)

Han har vært syk en ukes tid nå og har fremdeles spor etter øyekatarr, men satser på at det går over iløpet av kort tid..:)