Det er så utrolig typisk at kortet ligger i jakka man ikke har på seg når man stikker innom butikken for å handle noen småting! Her skjer det hvertfall rett som det er. I dag synes nok butikkdama litt synd på meg, for hun tilbød seg å legge ut for meg. Ikke kjenner jeg henne og ikke vet hun hvem jeg er. Men helt anonym kan man ikke være når man bor på bygda, for her blir man observert. Så de fleste vet uansett litt om alle. Jeg takker hvertfall pent nei til å låne penger av henne og lusket meg hjem igjen.
Brødet mitt ligger forøvrig og venter på meg i butikkens posthylle ettersom jeg selvsagt fikk det skåret opp. Nå må jeg bare samle nok mot til å gå ned med penger slik at jeg kan ta det med meg hjem igjen......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar