Løsrivelse

Mathea begynner å bli stor jente nå. I dag var hun ute på feltet med to venninner fra barnehagen uten at vi, eller noen andre voksne, var med. Jeg holdt på å gå på veggen, så stressa var jeg! Det kjører biler rundt og det finnes mennesker med onde hensikter. Alt som kunne skjer sto pluttselig veldig klart for meg. Verden er ikke et trygt sted for ei lita jente!

Eivind var selvsagt helt rolig og ga meg klar beskjed om at hun bare har godt av å utforske verden. Vi bor jo tross alt på verdens minste sted, så vi må la henne få prøve seg. Det er visst slik hun lærer mener han. Nå er jo Mathea ei flink og pliktoppfyllende jente, men hun er jo fremdeles veslejenta mi. Derfor er det litt vanskelig å slippe henne ut på egenhånd...

Stressa som jeg var forelo Eivind at jeg kunne ta med meg Oskar ut på en liten trilletur, slik at vi kunne ha litt oversikt over dem. Han måtte selvsagt bli igjen hjemme, for hun kunne jo ikke komme hjem til tomt hus.

Lykkelig over å skulle finne igjen jenta mi begynte jeg å gjøre meg klar. Mer rakk jeg ikke før jeg hørte barnestemmer utenfor og ei lykkelig og stolt Mathea sto på trappa. Hun fortalte at hun hadde vært ute og gått, helt alene med sine venninner! Men nå ville hun helst være hjemme...:)

Så idag har både Mathea og jeg lært at løsrivelse er en bra ting, men det holder med 5 minutter av gangen. For det var nemlig så lenge hun var på tur..:)