Luretenner....

For et par uker siden fikk Oskar veldig vondt i munnen. Vi var overbeviste om at det var tenner, men kom oss til legen da feberen ikke gikk ned med paracet. Det viste seg (etter noen runder til legen) å være dobbeltsidig ørebetennelse. Etter en uke på pencillin ble han heldigvis bra igjen.

Nå har vi igjen mistenkt tenner i noen dager. Han har tydelig vondt i munnen. Vil ikke ha smokk, amme eller spise. Feber har han nesten ikke hatt, så denne gangen MÅTTE det jo være tenner. Når han så begynte å slepe på det ene beinet, ante det oss derimot at det måtte være noe annet. Så vi endte opp hos legen igjen... Denne gangen endte vi opp med streptokokk diagnose og ny pencillinkur. Hva som feiler beinet vites ikke, muligens er det en reaksjon på streptokokkene. Uansett så skal vi tilbake på mandag for å se om det er behov for videre utredning.

Så nesten gang jeg mistenker tenner skal jeg komme meg til legen, for disse tennene er bare der for å lure oss...:P

Irritasjon!!

Hvorfor får jeg ikke til å lage avsnitt her når jeg laget avsnitt på vanlig pc??

*irritert*

En smak av jul...:)

Jula er rett rundt hjørnet og det er på tide å begynne forberedelsene. Man må jo ha god tid til å nyte alt! I dag har jeg derfor mikset sammen en deilig sennepssaus, noe jeg hadde helt dilla på sist jul. Håper og tror den er like god dette året, selv om jeg ikke er høygravid..:P

Oppskriften har jeg fått av Rannveig, og den er som så;

2ss grov sennep fra glass

1 eggeplomme eller flere

2 ss majones

1 ss sukker

1 ss 7% eddik

1 dl olje

fersk dill

Blandes i denne rekkefølgen.

Rør kraftig til slutt.

Dette er en liten porsjon. Jeg ganget den med åtte og fikk ca en liter. Må ha såpass..:P

Vinteren har kommet...

Da har jeg sneket meg en tur på Eivind sin jobb pc og i den anledning benytter jeg sjansen til litt blogging..:)

Akkurat nå har sykdommen inntatt Oskar. Hva det er som feiler han er vi litt usikre på, men etter noen turer til legen konkluderte hun vel med at han kanskje har influensa. Var hvertfall kanskje en infeksjon i hals og det ene øret. Kanskje... Antibiotika blir det hvertfall, så får vi håpe at det hjelper. Kanskje.

Her i huset har den siste tiden vært travel. Eivind og jeg møtes i døra og "bytter" unger når vi er på vei til/fra jobb. Selv om jeg bare jobber ekstra, blir det noen vakter iløpet av en uke. Etter de fire første opplæringsvaktene har jeg nå fått jobbet litt som miljøterapeut fremfor bare å henge etter sykepleierne hele tiden. Jobben er utrolig spennende. Jeg har lært så mye og er nesten litt flau over hvor lite jeg faktisk vet om epilepsi! Ikke ante jeg hvor ulike alle anfall er og hvordan de utarter seg. Min viten om tilleggsproblematikken mange med vanskelig epilepsi opplever var/er også tilnærmet lik null. Så her er det MYE å lære. Og jeg lærer stadig nye ting. Av kolleger og av pasienter. Det aller meste er veldig moro og interessant, og selv om anfallene fremdeles står for meg som noe litt skremmende og ukjent håper jeg også å lære meg å takle dem på en tilfredsstillende måte. Det har uansett vært godt å komme ut i arbeid igjen, selv om det innebærer en travlere hverdag. En gang måtte den jo tross alt komme....:)

Ellers håper jeg forøvrig på å få skrevet her inne litt oftere. Jostein (snille, søte, flinke, greie Jostein) har nemlig fiksen mac´en!! Jippiiiiii!!!!!:D Nå gjelder det bare å komme seg til Oslo for å hente den. Gleder meg! ...selv om det igrunn har vært godt med en liten pause fra dataverdenen...:)

Siste nytt fra heimen..

Det blir dårlig med blogging for tiden. Årsaken er min egen klønethet... Ett sekunds uoppmerksomhet sendte mac'en rett i gulvet, og siden den tid har vi ikke fått kontakt med den. Savnet er stort, men litt (bittelitt) godt med en pause også. Heldigvis tok mamma med seg sin pc hit slik at jeg kan surfe litt. Stooor takk til mamman min!:D

I dag har jeg altså hatt første dag i ny jobb. Jeg skal gå ekstravakter som miljøterapeut på en institusjon for mennesker med epilepsi. Dette er virkelig noe helt nytt for meg og jeg har aldri vært borti mennesker med denne sykdommen. Veldig skummelt i grunn, men også veldig spennende. Etter første vakta er konklusjonen at det er MYE jeg ikke kan, men også noe jeg kan. Håpet er å på sikt kunne bidra med noe positivt og hjelpe disse menneskene på en eller annen måte. Satser på at jeg kan ta meg av tilleggsproblematikken og overlate det meste av selve epilepsidelen (anfallene) til alle de dyktige sykepleierne som jobber der :)

Må også fortelle at vi var på babysang for første gang igår! Oskar var i slaget og storkoste seg med de andre småttisene. For hva er vel bedre enn å få hoie, rope og klappe sammen med andre som er på samme nivå? Vi gleder oss allerede til neste torsdag og håper å få lært oss alle de nye sangene litt bedre utover høsten.

Da er dere oppdatert med litt av det som skjer her hos oss. Når neste oppdatering kommer gjenstår og se...:)

Og til dere som har Hadeland (lokalavisa), så må dere følge litt med den neste uka. Tror muligens det dukker opp et bilde av noen kjente småtroll :)

God helg!:)

Nå er det like før...

...Oskar kan herme etter Mathea i det meste hun foretar seg :)

Valgets kvaler

Da er tiden inne for å få Oskar inn på eget rom. Tiden har egentlig vært inne en god stund nå, men av ulike årsaker ligger han fremdeles inne sammen med oss.

Den opprinnelige planen var å male Mathea sitt gamle rom og la ham få det. Dette rommet er 7 m2, så her får man akkurat plass til en liten seng, klesskap og en hylle. Boltreplass blir det lite av.
Derfor har altså mor i huset begynt å fundere litt. Kanskje Oskar heller skal få vårt soverom? Da vil han få rundt 20m2 og masse boltreplass. Da blir det plass til alle store leker og alt annet man skal ha plass til. Vi bruker jo ikke rommet til annet enn soving uansett. Eller kanskje dette rommet blir FOR stort igjen? Han vil jo ikke leke på rommet sitt på en god stund enda, så vi må uansett ha noe leker i stua.

Jeg må si at jeg er veldig usikker på hva vi skal gjøre med dette her.
Hva tenker dere??

Ut på tur

I går var vi en tur på helsestasjonen med Oskar. Han hadde ikke vokst så mye siden august, men var nå 11kg (10,5kg sist) og 75cm lang (74,4 sist). Jeg mistenker at helsesøstra ikke strakk han skikkelig ut, så satser på at han gjør et kjempehopp til neste gang. Uansett holder han seg fremdeles godt! Hun sjekket også hørsel og motorikk og konstanterte at han er en sterk gutt som ligger akkurat der han skal i forhold til sin alder. Ettersom Mathea var med fikk hun også se at de er flinke til å leke sammen og Mathea fikk masse skryt. Var ei stolt storesøster som forlot helsestasjonen den dagen :)

På ettermiddagen var vi ute og nøt de siste solstrålene. Mathea bestemte veiene vi skulle gå, og vi endte opp på en bortgjemt lekeplass. Og når jeg går med vogn må selvsagt Mathea gjøre det samme.

Mathea triller på Per, min favorittdokke fra da jeg var liten

Se så stor fart jeg har da Mamma!

En sklie full av løv måtte testes ut

Oskar kuler´n i vogna

Det går i rasende fart

Fra å være relativt lite mobil til å være meget mobil har det gått vanvittig fort med Oskar! På få dager har han lært seg å krype, krabber så smått, heiser seg opp, går oppi skuffer, ut i gangen, gnager på sko, flytter på møbler... Utforsker og lærer! Her må det visst barnesikring til, og det ganske kjapt!

En liten røver ute på tokt

Som mange vet er dette en helt ny verden for oss. Mathea var tidlig ute motorisk, men hun gjorde aldri noe "galt". Hun gikk ikke i trapper og oppi skuffer, hun pella ikke på stikkontakter eller andre spennende duppedingser. Dessuten hørte hun på når vi sa nei. Oskar er helt motsatt. Han skal ta på, smake på og utforske alt. Han kaster seg fremover for å få tak i det han vil og er ikke redd for noe (nesten)... Han er en skikkelig gutte-gutt. Brøler høyt og tar for seg. Foreløpig er det ganske sjarmerende, men jeg ser at det kan være en fordel om han demper seg litt etterhvert som tiden går :)

I morgen er det tid for ny kontroll på helsestasjonen, da er han 8,5mnd. Jeg tipper han er 11kg+, så skal bli spennende å se!

Mathea sikrer arven

I helgen har vi hatt besøk av Bestemor (min mor). På grunn av snorking (kraftig snorking) bruker hun en skinne (en type gom) på tennene de nettene hun sover borte.

Da Mathea var på badet oppdaget hun så denne skinna som lå i et glass vann. Hun lurte på dette var, og jeg svarte etter beste evne. Da jeg hadde forklart ferdig, spør hun; "Mamma, tror du jeg kan få den når Bestemor dør...?"

Noe sier meg at dette kan gå iorden dersom hun spør Bestemor veldig pent..;)