Ammetåka eller "bare" distrè...?

I mars en gang fikk jeg den geniale ideèn om at jeg skal bruke det neste året på litt studie. Skal uansett være hjemme med Oskar, så da er det greit å utnytte tiden. Valget falt på spesialpedagogikk 1 på høyskolen i Akershus, deltid.

Søknadspapirer ble sendt inn i god tid før 15. april, fristen for å søke på høyskoler ol. Jeg har ført opp alle skoledager og fundert på hvem som kan være barnevakt de to torsdagene vi har undervisning. Har også tenkt litt på pensum og begynt å glede meg til å gå litt skole igjen. Dette måtte jo bare bli bra!

I dag var jeg tilfeldigvis innom nettsiden til skolen for å kikke litt. Der ser jeg for aller første gang det som står med store bokstaver; SØKNADSFRISK 1.MARS

Hva jeg nå skal bruke det neste året på er usikkert, men må vel finne på noe annet gøy... Alle tips mottas med takk!:)

Løsrivelse

Mathea begynner å bli stor jente nå. I dag var hun ute på feltet med to venninner fra barnehagen uten at vi, eller noen andre voksne, var med. Jeg holdt på å gå på veggen, så stressa var jeg! Det kjører biler rundt og det finnes mennesker med onde hensikter. Alt som kunne skjer sto pluttselig veldig klart for meg. Verden er ikke et trygt sted for ei lita jente!

Eivind var selvsagt helt rolig og ga meg klar beskjed om at hun bare har godt av å utforske verden. Vi bor jo tross alt på verdens minste sted, så vi må la henne få prøve seg. Det er visst slik hun lærer mener han. Nå er jo Mathea ei flink og pliktoppfyllende jente, men hun er jo fremdeles veslejenta mi. Derfor er det litt vanskelig å slippe henne ut på egenhånd...

Stressa som jeg var forelo Eivind at jeg kunne ta med meg Oskar ut på en liten trilletur, slik at vi kunne ha litt oversikt over dem. Han måtte selvsagt bli igjen hjemme, for hun kunne jo ikke komme hjem til tomt hus.

Lykkelig over å skulle finne igjen jenta mi begynte jeg å gjøre meg klar. Mer rakk jeg ikke før jeg hørte barnestemmer utenfor og ei lykkelig og stolt Mathea sto på trappa. Hun fortalte at hun hadde vært ute og gått, helt alene med sine venninner! Men nå ville hun helst være hjemme...:)

Så idag har både Mathea og jeg lært at løsrivelse er en bra ting, men det holder med 5 minutter av gangen. For det var nemlig så lenge hun var på tur..:)

Lille raringen vår..:)

Her er noen bilder av lille raringen vår som begynner å bli stor gutt. 2mnd gammel er Oskar en fornøyd fyr som sover, spiser, skravler og smiler masse. Av aktiviteter er han glad i å ligge under babygymmen, bade i balja og kikke på seg selv i speilet. Veive med armer og bein er også kjempemoro!:)

Han har vært syk en ukes tid nå og har fremdeles spor etter øyekatarr, men satser på at det går over iløpet av kort tid..:)

6 ukers kontroll

Torsdag var Oskar 6 uker gammel og tiden var inne for kontroll med helsesøster og lege. Store gutten vår har nå blitt enda større, og vekta viste 6155g. Han har også blitt hele 63cm lang, så nå kan vi fint bruke str.68 i klær! Han ligger godt over gjennomsnittet både i vekt og lengde i forhold til alderen, men følger sin egen kurve helt perfekt. Hos legen ble også øyne, ører, mage og hofter sjekket, og også her så alt strålende ut. Våre gode gener har tydeligvis gjort jobben sin!:P

Oskar har også begynt å smile og prater masse når han er i slaget. Er deilige lyder for mors ører og jeg gleder meg til han klarer å kommunisere enda mer!:) Har prøvd å ta bilder av dette nydelige smilet, men har ikke fått fanget det enda. Lover hvertfall å vise frem det smilende sjarmtrollet vårt så fort det lar seg gjøre!

Helg..:)

På bildet kan dere se at Mathea endelig har funnet ut hvordan hun kan leke med Oskar. Han funker nemlig perfekt som dokke!:)

Søndagen har kommet og vi kan se tilbake på en rolig helg her hjemme. Vi har fått surra litt rundt i huset, hvor det alltid er 100 ting å ta tak i. I tillegg har vi (jeg) fått sovet ut. Deilig!!:)

Eivind har ikke vært helt i form og det har ført med seg diverse uhell (velger å skylde på formen jeg). Lørdag klarte han å misfarge endel klær, så om noen ser oss gå rundt med røde flekker på klærne vet dere hva det kommer av. Etter en liten tur på Gran senere samme dag, skulle han så kjøre opp på gårdsplassen. For de som ikke har vært her kan jeg fortelle at man da må opp en liten bratt bakke. Bakken kommer fort, så det gjelder å ha god fart når man runder svingen fra veien. Denne gangen hadde vi litt for god fart og i tillegg hadde vi visst glemt (?) at det blir glatt på nysnø når det er is under. Uansett så endte det opp med en fin rød og svart stripe bortover vår hvite mur, samt fine riper foran på bilen... Eivind sin kommentar var "Tror ikke vi skal selge denne bilen med det første...". Våre to små sov seg godt gjennom denne seansen, og selv fikk jeg meg en god latter... Må jo også innrømme at jeg er glad det ikke var meg som ripet bilen!:)

Søvn...

..eller rettere sagt mangel på søvn er det som opptar meg for tiden. Har så inderlig lyst til å sove, helst en hel natt! Det ville vært helt fantastisk! Mathea begynte nettopp å sove natta igjennom uten å våkne, så om litt i underkant av 3år er kanskje muligheten til stede for en hel natt sammenhengende søvn igjen. Blir helt matt bare ved tanken, 3 år er lenge!
Nå for tiden sover jeg maks 4-5 timer om natta, avbrutt av noen matøkter. Våkner og er stuuup trøtt og lover meg selv å sove når Oskar sover på dagen. Men han er en liten luring og vil helst bli båret rundt og bysset mens han sovner. Han kan til nød sove litt oppå magen min, men da ligger han og vrir seg som en liten meitemark, så jeg får ikke sove uansett...

Det å være trøtt gjør noe med en. Jeg har hvertfall fått et enormt behov for alt søtt. Er vel nesten så jeg trøstespiser alt jeg kommer over, i håp om å bli litt mer våken bare jeg får i meg nok sukker. Så langt har det ikke funket, men det betyr neppe at jeg blir å kutte ned på inntaket med det første. Det positive (??) er jo at jeg er klar over det, og da bør det vel være mulig å gjøre noe med det sånn litt etterhvert...;)

Ellers må jeg jo fortelle at vi har vært hos legen med Oskar en tur. Har har vært forkjølet i en uke, så vi ville få en lege til å lytte på han i tilfelle han hadde mye slim i brystet. Heldigvis hørtes han helt fin ut, så vi får håpe at forkjølelsen gir seg om ikke lenge. Inntil da dryppes han i nesa med morsmelk noen ganger for dagen for å unngå at han blir helt tett. Vi andre har også fått kjenne på forkjølelsen, men vi har lært at vi må puste med munnen når nesa blir tett (noe Oskar ikke har lært enda).

Mathea er nok den som har kost seg mest denne uka. Hun har nemlig hatt karneval i barnehagen. Hun kledde seg ut som fe, noe hun selv var veldig fornøyd med...:) Hun har sunget karnevalssanger mens hun har spilt på instrumentet hun lagde i barnehagen hele uka. Hun har også fortalt oss hva alle de andre var utkledde som, og at katta som hang i taket hadde GODTERI i magen. Det gjorde virkelig inntrykk!:)

Nå har vi heldigvis tatt helg her og alle har fri i tre dager. Det er utrolig deilig og vi er heldige som har langhelg sammen nesten hver eneste helg. Nå skal tiden nytes og jeg håper å få sovet litt....:)

Oskar vokser seg større..:)

Torsdag var vi på helsestasjonen med Oskar og han vokser seg stadig større. Statusen nå var at han har blitt 5415g og 60cm lang. Det vil si at han har vokst 4cm på bare 3 uker! Helt utrolig hvor fort det går!:)

Vi er forøvrig midt inne i en vurderingsprosess.... Kanskje vi skal flytte til Oslo i stede for til Hamar slik vi hadde bestemt oss for?!? Vi veier for og imot dagen lang. Hva vi ender på får tiden vise!:)

Flinke Mathea :)

Mathea har tegnet sine første mennesker og vi er såklart veldig stolte!:) Førstemann hun tegnet var Pappa. Flott fyr!:)

Nestemann ut var lillebror, Oskar!:)

Sist, men ikke minst; Mamma!:)

Mathea har også lært seg å skrive navnet sitt! Skrevet (kopiert) det helt alene!:)

Oskar i våken tilstand..:)

Idyll

Lillebror, eller Oskar som har heter, har alt rukket å bli 19 dager gammel. Disse dagene har blitt brukt meget fornuftig. Han har nemlig sovet, spist, bæsjet, sovet, rapa, kost og badet noen ganger. Virker i grunn som han koser seg og trives utenfor magen. Er forøvrig ikke så rart at han sover så masse, for han vokser i rasende fart. Han veide nøyaktig 5kg da han var 11 dager gammel. Det vil si at han la på seg 540gram på 9 dager (fra vi reiste hjem fra sykehuset)! Vi kan nesten se hvordan han vokser fra dag til dag, er helt utrolig å følge med på. Blir spennende når vi skal veie han på helsestasjonen til torsdag!:)

Storesøster er fortsatt veldig stolt over sin nydelige Lillebror, og hun koser og stryker på han ved hver anledning. Hver gang han åpner øynene, roper hun lykkelig "MAMMA/PAPPA; Oskar er VÅKEN! Kom og se!!" Familieidyllen råder...:)

Vi har også hatt litt sykdom den siste tiden. Mathea har hatt feber og vært sliten. Hun har vært hjemme fra barnehagen noen dager nå, men i morgen satser vi på at hun er i full vigør igjen.

Skal prøve å få lastet ned noen bilder etterhvert også. Må bare finne ut hvordan jeg gjør det først (både med mac´en og disse blogspot sidene).

Da Lillebror kom til verden..:)

Torsdag 29. hadde jeg min siste slappe-av dag hjemme før jeg skulle inn på igangsetting fredag. Dagen skulle brukes til egenpleie og avslapping, tankene på fødsel var skøvet unna for en stund.

I 14.30 tiden begynte det å murre så smått i magen. Var noen ganske kraftige kynnere, lurte nesten på om jeg kunne kalle det maserier. Hadde ikke troen på at noe var på gang, men i 16 tiden tok jeg tiden... Riene (som jeg fremdeles trodde var maserier) kom da hvert 4.minutt og varte i nesten ett minutt. Mens jeg holdt på med tidtakingen kom svigerfar, så jeg avbrøt tidtakingen og begynte å lage middag i stede. En stund senere kom Eivind og Mathea hjem, så jeg overlot middagen til dem mens jeg prøvde å ta meg en dusj for å se om det hjalp på smertene. Begynte nå å ane at det muligens ikke ville bli noen igangsetting på meg...:)

Dusjen hjalp ingen verdens ting og riene økte i styrke. Jeg ringte derfor føden hvor de ville ha meg inn til en sjekk ettersom de kom såpass hyppig og jeg var annengangsfødende.

Klokka 18.15 kom vi inn på sykehuset. Jordmoren som sjekket meg konstanterte 4cm åpning, men fremdeles en liten livmorkant igjen. Ettersom jeg ikke var helt moden enda, fikk vi et rom på barsel hvor vi kunne slappe av. Klokka var da rundt 19 og jeg var i grunn ganske skuffa over at jeg ikke var kommet lenger. Forberedte meg på en lang natt....

På rommet tok jeg en dusj og vi slappet av. Synes riene var ganske harde, men trodde ikke helt på at vi var kommet så mye lenger. Kl.20.30 ringte jeg på jordmor og ba om å få akupunktur siden jeg syntes riene begynte å ta seg veldig opp. Hun skulle sjekke meg før hun satt nålene og da viste det seg at jeg hadde 6cm åpning!:)

Tiden var inne for fødestua, og her fikk jeg også akupunktur. Synes ikke dette hjalp noe som helst, så jeg ba om lystgass. Jordmor ville gjerne ha meg i badekaret, men jeg nektet å legge fra meg lystgassen for nå var det vondt!! Riene kom hyppig og jeg ropte og klaga inn i lystgassmaska mens jeg sto og hang i prekestolen. Tilslutt fant jeg ut at DETTE orka jeg ikke, jeg VIL ha epidural, NÅ!! Jordmor skulle da sjekke meg, men kunne så fint fortelle at epidural var uaktuelt, da jeg hadde 8cm åpning. Rett etter dette gikk også vannet, som var missfarget... Jordmor skulle derfor feste en elektrode på lillegutt sitt hode, men det ble vanskelig, for jeg måtte presse! Presse fikk jeg gjøre, og klokken 21.38 var gutten vår ute, på bare 3 pressrier!:)

Store Lillebror veide 4860gram, 56 cm lang og 38cm rundt hodet.

I forhold til forrige fødsel var denne fødselen en drøm! Jeg er i super form og Lillegutt er verdens nydeligste. Nå må vi bare finne et passende navn til han..:)