I går morges når vi sto opp kjente jeg at Oskar var litt varm. Målte feberen, men den viste ikke mer enn 37,4. Han hadde fortsatt diaré, nå på 6.dagen. Ettersom timene gikk ble han varmer, og når temp viste 39,2 og han gråt uten tårer bestemte vi oss for å ta en telefon til legen. De små blir raskt dehydrerte, så der ville de ha ham inn på ny sjekk.
Vi hadde ikke så store forventninger til denne timen. Regnet med å bli sendt hjem igjen med beskjed om å gi ham febernedsettende og masse drikke, men synes tross alt det var bedre enn å vurdere situasjonen selv.
Inne hos legen ble det kikket i ører og svelg, klemt på magen, sjekk om han var dehydrert, tatt crp og målt temperatur. Etter disse prøvene sier så legen; Jeg skal ringe til St.Olavs og høre om de vil legge ham inn. Legge ham inn??? Både Eivind og jeg var en smule i sjokk ettersom den muligheten ikke hadde streifet våre tanker. Var det virkelig så alvorlig? Vi ble nok en del mer bekymret begge to og glade for at vi faktisk hadde kontaktet legen igjen.
Etter samtalen med St.Olavs fikk vi beskjed om at Oskar skulle legges inn. Vi dro derfor hjem og pakket tingene våre før vi reiste avgårde til Tr.heim (2,5time) med en syk og sliten liten gutt. Mathea fikk heldigvis være hjemme hos bestemor.
På St.Olavs ble vi tatt godt imot. Vi merket raskt at personalet der var drevne og kunne det de gjorde. Nye prøver ble tatt og vi fortalte om våre observasjoner. Alt ble tatt alvorlig og barnelegen kunne konkludere med at Oskar hadde fått en virusinfeksjon som hadde satt seg i magen som diaré og i hals, nese og ører som en forkjølelse med feber. Hun sa at ettersom han fikk i seg nok væske og hadde gode perioder (dvs ikke bare var sløv og slapp), så kunne vi dra hjem igjen dersom vi ønsket det. Men ettersom vi hadde såpass lang reisevei kunne vi gjerne bli over natten.
Ettersom alt så bra ut valgte vi å kjøre hjem igjen i går kveld. Det ble mye bilkjøring på Oskar og han var veldig sliten, men det er tross alt best å sove hjemme i sin egen seng. I dag virker han bedre. Han har fremdeles diaré og denne forkjølelsen, men vi ser mer og mer av den gutten vi kjenner og det er godt :)
Vi hadde ikke så store forventninger til denne timen. Regnet med å bli sendt hjem igjen med beskjed om å gi ham febernedsettende og masse drikke, men synes tross alt det var bedre enn å vurdere situasjonen selv.
Inne hos legen ble det kikket i ører og svelg, klemt på magen, sjekk om han var dehydrert, tatt crp og målt temperatur. Etter disse prøvene sier så legen; Jeg skal ringe til St.Olavs og høre om de vil legge ham inn. Legge ham inn??? Både Eivind og jeg var en smule i sjokk ettersom den muligheten ikke hadde streifet våre tanker. Var det virkelig så alvorlig? Vi ble nok en del mer bekymret begge to og glade for at vi faktisk hadde kontaktet legen igjen.
Etter samtalen med St.Olavs fikk vi beskjed om at Oskar skulle legges inn. Vi dro derfor hjem og pakket tingene våre før vi reiste avgårde til Tr.heim (2,5time) med en syk og sliten liten gutt. Mathea fikk heldigvis være hjemme hos bestemor.
På St.Olavs ble vi tatt godt imot. Vi merket raskt at personalet der var drevne og kunne det de gjorde. Nye prøver ble tatt og vi fortalte om våre observasjoner. Alt ble tatt alvorlig og barnelegen kunne konkludere med at Oskar hadde fått en virusinfeksjon som hadde satt seg i magen som diaré og i hals, nese og ører som en forkjølelse med feber. Hun sa at ettersom han fikk i seg nok væske og hadde gode perioder (dvs ikke bare var sløv og slapp), så kunne vi dra hjem igjen dersom vi ønsket det. Men ettersom vi hadde såpass lang reisevei kunne vi gjerne bli over natten.
Ettersom alt så bra ut valgte vi å kjøre hjem igjen i går kveld. Det ble mye bilkjøring på Oskar og han var veldig sliten, men det er tross alt best å sove hjemme i sin egen seng. I dag virker han bedre. Han har fremdeles diaré og denne forkjølelsen, men vi ser mer og mer av den gutten vi kjenner og det er godt :)
så forferdelig å høre, får vondt i magen jeg! De er så forsvarsløse de små. God bedring til gutten deres.
SvarSlettTakk! Det er fælt når de små blir syke og det er så vanskelig å vurdere situasjonen. Er veldig glad vi fikk komme inn på sykehuset for en ordentlig sjekk, slik at vi kunne senke skuldrene litt :)
SvarSlett