I dag reiste Eivind på tur med jobben. Det betyr at jeg og ungene skal være alene hjemme i fire dager. Jeg må vel ærlig innrømme at jeg har gruet meg litt til disse dagene, selv om jeg unner Eivind turen til Averøya.
De to små er vanligvis veldig gode og medgjørlige, men som unger flest hender det at de blir slitne. Og dersom de blir slitne blir de survete, og da helst samtidig... Da skal det ammes på samme tid som brødskivene skal smøres. Innimellom må mamma hjelpe til med leker, mens den andre vil bysses en stund, gjerne mens middagen koker på ovnen. Og hvor gjør man av Lillebror når Storesøster skal ordne seg på badet? På stellebordet kan han hvertfall ikke ligge, for der risikerer han å ramle ned. Løsningen på den siste har vært å sette vippestolen i dusjen, slik at han kan sitte og observere hele seansen, noe han har funnet ut at er ganske spennende...
Man lærer seg å finne kreative løsninger på de utfordringer man møter. Selv om jeg gruer meg i forkant vet jeg med ganske stor sikkerhet at vi kommer til å få fire hyggelige dager. Det hele handler om prioriteringer og tålmodighet..... Så nå skal det prioriteres og tålmodes(?) for fullt! Ønsk meg lykke til!:)
De to små er vanligvis veldig gode og medgjørlige, men som unger flest hender det at de blir slitne. Og dersom de blir slitne blir de survete, og da helst samtidig... Da skal det ammes på samme tid som brødskivene skal smøres. Innimellom må mamma hjelpe til med leker, mens den andre vil bysses en stund, gjerne mens middagen koker på ovnen. Og hvor gjør man av Lillebror når Storesøster skal ordne seg på badet? På stellebordet kan han hvertfall ikke ligge, for der risikerer han å ramle ned. Løsningen på den siste har vært å sette vippestolen i dusjen, slik at han kan sitte og observere hele seansen, noe han har funnet ut at er ganske spennende...
Man lærer seg å finne kreative løsninger på de utfordringer man møter. Selv om jeg gruer meg i forkant vet jeg med ganske stor sikkerhet at vi kommer til å få fire hyggelige dager. Det hele handler om prioriteringer og tålmodighet..... Så nå skal det prioriteres og tålmodes(?) for fullt! Ønsk meg lykke til!:)
Lykke til, Marte! Det går sikkert kjempefint!:) -Mariann
SvarSlettJada, tror det går veldig bra jeg og, selv om jeg ofte gruer meg litt i forkant..:) Merker bare at det er desto viktigere å finne på ting når jeg er alene med dem, men det har vi klart veldig bra så langt hvertfall!:)
SvarSlett