Helt siden vi flyttet fra Volda for 2,5år siden har vi lurt på hvor vi skal bosette oss. Hvor skal ungene få vokse opp, gå skole og leve livet? Hvor vil vi bli gamle? I perioder har jeg tenkt på dette konstant. Jeg er lei av å flytte. Lei av å skaffe meg nytt nettverk og hele tiden forholde meg til nye steder, nye mennesker, nye veier og nye hus. Pakke opp og pakke ned, hit og dit... Men hvor er det egentlig vi vil? I løpet av det siste året har flere muligheter blitt vurdert;
-Hamar. Jeg kommer opprinnelig derifra, men har ikke noe nettverk igjen der (med unntak av de på facebook). Koselig by i passe størrelse som har det man måtte ønske av badesteder, cafeer, butikker, turområder, nærhet til Oslo osv. Men...det er for langt fra Eivind sin jobb i Nittedal. For en så familievennlig jobb kan vi ikke flytte fra. Hvertfall ikke enda.
-Oslo. Tja.... Relativt stor by med alt man kunne ønske seg av aktiviteter ol. Men vil man at ungene skal vokse opp her da? Oslo er vel og bra, men vi sier foreløpig neitakk.
-Tønsberg/Skien? Svigers bor her, det samme gjør annen familie. Flott by med alt man kunne ønske seg. Men så var det nærheten til Nittedal da.
-Nittedal. Da bor vi hvertfall nærme Eivind sin jobb. Vi bor nær Oslo, gardermoen og "alt" er i nærheten. Her har vi noen bekjente og jeg har større muligheter iforhold til jobb. Men hva har man egentlig i Nittedal? Mo senteret? Nittedal er jo bare riksvei 4 med noen hus på hver side? Vi har lagt Nittedal på is...
-Volda! Volda er jo så bra. Volda er vårt sted. Dessverre blir det for langt unna familie...og familie er viktig, spesielt for barna. Vi skulle ønske Volda lå på Østlandet.
- Gran kanskje? Men da går vi jo helt imot oss selv og flytter "feil" vei? For vi vil jo ikke lenger ut på landet? Men på Gran har man jo kjøpesenter og noen butikker. Man får det meste av det man ønsker. Gode skoler og nærhet til det meste man trenger i hverdagen.
-Eller.... Kanskje vi bare skal bli på Grua?? Det snakkes jo mye om Hadelandsparken for tiden og nå har vi til og med fått Rema 1000! Dessuten er det mange hyggelige mennesker her som gjør at vi må vurdere det seriøst. Men så var det denne snøen da.....
Vi har alle vårt og stri med og her er altså min besettelse. Mange har fått høre om den og fått dele min frustrasjon. For det er hovedsaklig jeg som er besatt. Eivind er stort sett fornøyd uansett hvor vi er han, det samme er ungene...